VINDAFJORD: På det eneste garveriet som produserer i Norge går produksjonen for fullt. I dag får Granberg Garveri egentlig inn mer skinn enn de har kapasitet til å ta. Lagrene er nesten fulle av skinn som ligger i salt og på vent.
Et annet sted på bedriften ser vi hylle på hylle med skinn, alle nøye merket med navn og nummer. Bedriften har 720 palleplasser for skinn. Det er ganske fullt.
Bedriften i Ølensvåg har siden starten i 1951 aldri permittert eller sagt opp folk på grunn av manglende arbeid. Nå vurderer Olav Granberg å ansette flere.
Haugesunds Avis er på besøk en mandag. Arbeidsplanen for hele uken er lagt opp. Alle de 31 ansatte vet nøyaktig hva de skal gjøre. På en TV-skjerm på veggen står nevnt denne ukens hovedproduksjon: 1040 saueskinn og 1600 reinsdyrskinn. Produksjonen går for fullt. Her kan de berede 1040 saueskinn den ene uken, 820 den neste. Samtidig kan de ta 1600 reinsdyrskinn i samme uken.
Strenge krav
Daglig leder Olav Granberg tar oss med rundt på bedriften og viser de ulike prosessene: Oppbløyting i haspel, vasking, skjæring, fetting av skinn, tørking, stolling (strekking), sliping, karding, trimming og mer til.
Skinnet skal gjennom mange prosesser før det er klart. I tillegg grundig registrering og merking av hvert enkelt skinn. Lister og opplysninger fra slakterier, gårdbrukere og private eiere må føres nøye.
Normalt tar det minst fire uker fra første delen av garveprosessen på et nytt saueskinn til det er ferdig. Reinsdyrskinn kan de i beste fall klare på 14 dager.
– Det hender at noen av skinnene vi får inn er fryktelig gamle eller ikke tåler behandling. Da sier vi fra.
Færre pionerbønder
Bedriftseieren merker godt at det nå er blitt færre pionerer på sauehold, som han kaller det. Tradisjonelle bønder som satser på avl. Nå er det langt flere hobbybønder som har en jobb utenom og som har sauehold på si.
– Hvis et lam er født om våren og blir slaktet i august til oktober er som regel skinnet ok. Får lammet leve videre og slaktes på et senere tidspunkt har prosessen med undergroing av ulla skjedd. Da tauer det seg og blir vanskeligere å behandle.
Granberg ber også bøndene være nøye med hvordan de merker sauene sine. Blir sauen merket på hodet eller under kneet vil ikke det være til sjenanse på et skinn som skal beredes. Merking med merkespray eller maling midt på ryggen gir større utfordringer. Da kan det gjerne bli stående igjen et sjenerende merke på skinnet.
Skinnet blir nøye kontrollert når det kommer inn. Som oftest kan det behandles.
Bedriften blir også bedt om å rense skinn fra privatpersoner. Det kan for eksempel være at katten har pisset på skinnet. Det er som regel ingen vanskelig oppgave å få gjort noe med. Andre leverer inn et babyskinn som de ønsker å rense til neste barn.
– Skinn som er under 20 år gamle er stort sett greie, sier Olav Granberg og viser oss eksempler både på skadede skinn og feilfrie.
Pelsen på
Det stilles strenge krav til garveriet, til produsent og slakteri for at resultatet skal bli bra. Garveriet er underlagt Mattilsynet og Miljødirektoratet.
Både Aarenes Lærfabrikk i Flekkefjord og Borge Garveri på Osterøy ved Bergen har lagt ned produksjonen i Norge. Hovedproduksjonen hos begge var storfehuder der de fjernet pelsen på huden.
Granberg Garveri bereder stort sett skinn med pelsen på (95 prosent). De er ikke særlig borti edel pels.
– Hvorfor klarer dere dere så godt, når andre sliter?
– Vi satser bredt. Vi må være åpne for små leveranser, sier Granberg og illustrerer det med at en av kundene begynte med en enkelt vareprøve. Senere ble det mer og det endte med en full kontainer.
– Flere av slakteriene har vi hatt kontakt med i snart 50 år. Vi snakker om tredje generasjons eiere. Det er kjekt.
De siste sju årene har Olav Granberg investert for nærmere 25 millioner i bedriften. Etter at han overtok familiebedriften i 1995 har han blant annet bygd ny lagerbygning til seks millioner, skiftet tak, fått ny fasade på bygget, fått mye av produksjonen på ett gulv, investert i maskiner, biler, strømkabler og asfalt.
Det er vanskelig å få tak i maskiner. I Europa er det bare i Italia og Spania de lager maskiner som han har bruk for. Derfor har han både bygd og modifisert maskiner selv.
Det siste nye er en vaskemaskin til 350.000 kroner i syrefritt stål.
Sprinkleranlegg på gass
Men den aller største investeringen de siste årene er et gassdrevet sprinkleranlegg. Det skal redde verdiene dersom det oppstår brann.
– Jeg trodde at vann var det eneste som nyttet. Men vi har fått installert et spesielt sprinkleranlegg etter modell fra det som brukes på skip og oljeboringsplattformer, forteller Granberg, og viser oss rommet med gassflasker og rørsystemet som er lagt rundt i bygningene. Inergengassen gjør det trygt å oppholde seg i rommet når gassen kommer ut. Dette er også testet på bedriften.
Både sikkerheten til de ansatte og sikring av verdier var viktig da han bestemte seg for å investere i sprinkleranlegget til 2,5 millioner kroner.
Halvparten nordmenn
På det meste hadde bedriften en avkastning på ni-ti prosent. Mye er brukt til nye investeringer og lånene har derfor vært overkommelige.
I fjor var ikke resultatet på bunnlinjen så sprek, men Granberg tror på bedring allerede i år.
I dag er halvparten av de som jobber ved Granberg Garveri nordmenn. Den andre halvparten er polakker, pluss tre tyskere. Mange av de polske arbeiderne er i slekt med hverandre. En polsk arbeider som kom til Ølensvåg i 2006 fikk kona over året etter. Nå har familien flyttet tilbake til Polen, bygd trehus der og blitt gjeldfrie.
Tre ungdomsskoleelever har også en ekstrajobb på ettermiddagstid. De fukter og pakker skinn.
Kundene til Granberg Garveri er forhandlere i Norge, Norden og Europa. Husflid- og turistforretninger er de største. Men bedriften har også mye leiearbeid og bereder skinn for gårdbrukere som satser på utsalg av skinn og andre gårdsvarer.
Fabrikkutsalg
15–20 prosent av skinnene går til eksport. Tidligere hadde garveriet også et marked i USA og Singapore.
Det stanset med finanskrisen i 2008. Granberg samarbeider med alle slakteri. Ikke minst Fatland Ølen og Nortura Sandeid. Fra Nortura får bedriften inn mest, hovedsakelig sau. Reinsdyr får de inn fra hele sørnorge.
For vel et år siden startet bedriften fabrikkutsalg av skinn i Ølensvåg. En av de tyske ansatte syr og lager ulike gaveartikler også. Det har blitt en suksess og gått bedre enn Granberg kunne forestille seg på forhånd.