NÆRINGSLIV: 80.000 skinn i året produseres av familiebedriften som er den eneste i landet av sitt slag. Mens garverinæringen for over 100 år siden var den tredje største i landet, finnes det nå bare et garveri med konsesjon igjen i hele Norge.
Det ligger i Ølensvåg, og historien om hvordan det gikk til, begynner under første verdenskrig og starter med en svensk maler som gikk tom for maling og prøvde lykken i Haugesund hvor det ble malt med maling laget av sildolje (!).
Den historien får du seinere i saken. Men først til det som ikke skjer hver dag: En bedrift ansetter ti personer på en gang.
– Nå har vi mistet alle hemninger og ansetter ti personer. Det er ikke hver dag det skjer, smiler daglig leder Olav Granberg.
– Veldig mange napp
66-åringen har ledet familiebedriften siden 1995 da han overtok for faren sin - Karl Johan - og inntil for ett par år siden kjørte den daglige lederen selv til inn- og utland og hentet skinn med bedriftens egen trailer.
Nå teller bedriften 42 årsverk, noe som er på nivå med det foreløpige toppnivået i 2018.
– De siste årene har det vært vanskelig å få tak i folk. Det har vært så stor aktivitet i distriktet at det har vært vanskelig å få tak i folk, og med koronaen trøblet det seg enda mer til med karanteneregler. Men da vi lyste ut igjen nå i september fikk vi veldig mange napp og noen har begynt, mens andre begynner snart, forteller Granberg, som har ansatte fra 20 til over 67 år av både norsk og utenlandsk opprinnelse.
At Vindafjord-bedriften kunne ansette ti personer like etter pandemien var imidlertid ingen selvfølge. Granberg forteller at koronapandemien traff familiebedriften, som så mange andre bedrifter, hardt.
– Stor tabbe
– All utenlandsturismen stoppet opp og alle bestillinger fra turistbransjen forsvant over natten, sier han.
Han anslår at det sto for en tredjedel av bedriftens ordre, og for første gang i sin lange historie måtte familiebedriften permittere ansatte.
– Vi hadde aldri verken nedbemannet eller permittert før. At vi permitterte nå viste seg å være en stor tabbe, erkjenner den daglige lederen i dag.
For selv om det var bom stopp i turistnæringen, fant bedriften fort andre markeder. Skinn ble eksportert til utlandet, og ikke minst merket bedriften at skinn fikk andre bruksområder. Skinn til utebruk i naturen ble populært etter hvert som hengekøyesoving og teltovernatting tok fullstendig av.
– Permitteringene gjorde at vi kom på etterskudd, så i ettertid ser vi at vi burde hatt alle i jobb for å produsere opp til oppsvinget på høsten. Da tror jeg vi ville gjort det enda bedre enn vi gjorde i 2020, sier Granberg.
Sau, lam og moskus
Bedriften omsatte i 2020 for nesten 34 millioner kroner, noe som betyr litt lavere omsetning enn de to foregående årene, men den hadde et årsresultat på to millioner. Blant årsakene til det gode resultatet var ifølge Granberg besparelser rundt permittering, færre sommervikarer, samt at de satte vedlikehold og annen oppgradering på vent.
Med nye ansatte på plass gleder den daglige lederen seg til fortsettelsen.
- Jeg har det spennende på jobb hver dag, og er glad for at vi har fått på plass de nyansatte. Blant annet kom det en person som jobbet her for 16 år siden, men som sluttet for å ta seg av barn. Nå er barna store og hun søkte jobb igjen, noe hun fikk. Det er kjekt at folk ønsker seg tilbake, synes Granberg, som også har to som er over pensjonistalder i arbeid.
I Ølensvåg, der bedriften har holdt til siden tidlig på 70-tallet, kommer skinn fra både innland og utland. Mesteparten er sau og lam og det er også en del reinskinn, mens resten er alt fra moskus til ekorn.
Brødrenes valg ble millionbedrifter
At garveri ble 66-åringens levebrød, er en lang historie. Det er her vi må tilbake til bestefar, maler Karl Oscar Granberg i svenske Søderhamn, som dro til Haugesund etter 1. verdenskrig fordi det ble slutt på linoljen. I Haugesund lagde de derimot maling med sildolje, og der møtte den svenske maleren Anne Marta fra Ølensvåg, og de fikk to sønner, Karl Johan og Paul. Karl Oscar dro flere ganger til Amerika og sendte hjem skinnjakker og lærsko.
Det var slik Karl Johan som tolvåring fant ut at han ville bli garver, og han tok utdannelse og startet i 1951 sitt eget garveri sammen med broren Paul. Ti år etter ble skinnkonfeksjonen skilt ut for seg og ble bedriften til lillebroren Paul. Bedriften er det som i dag er Granberg AS på Bjoa.
- På 30-tallet var det over 100 garverier i Norge, mens så gjorde plasten og gummien sitt inntog og i 1951 var det 60 garverier. I 1974 var det 20 og nå er vi de eneste med konsesjon, forteller Olav Granberg.
I år fyller bedriften 70 år, men feiringen er utsatt til neste år på grunn av pandemien. Da kommer det også egen bok om bedriften.
